Jakob Meløe

Dagen etter at min 9 år gamle sønn for første gang møtte Jakob dro han på biblioteket for å lese filosofi. Han hadde møtt et menneske som tok han på alvor og som inspirerte til å lære, og til å lese mer. Studenter fra mange ulike fag møttes i det sammen alvoret på Jakob kystseminar. Han inviterte oss inn i en diskusjon om kystens fremtid. Jakob lot oss møte filosofer, fiskere, båtbyggere, byråkrater og politikere. De som kunne bidra til større kritisk innsikt, og gi oss tilstrekkelig motstand i vår forsøk på å forstå grunnrente, råfiskloven, og allmenningens prinsipper. Og kanskje enda viktigere lærte vi hva det å studere, beskrive, men og hva det å leve i et nordlig landskap, innebar. Vi lærte å tenke sakte og å grave dypere i hva relasjon mellom virksomhet, språk og praksis er - og hvordan en livsverden blir til. For meg - som for mange med meg er disse samtalene, men også hvordan man skaper et rom for innsikt, grunnmuren i min egen vitenskapelige praksis. Fremdeles er begrepet landskap som Jakob tenkte gjennom - formende for hvordan jeg - og nye generasjoner studenter tenker om natur og kultur, språk og landskap. Dine fotavtrykk Jakob, var lette og fylte av respekt. Din innsiktsfulle humanisme og filosofiske praksis er høyst levende hos mange av oss som var så heldige å være blant dine studenter.

Kjære Jakob, jeg er utrolig takknemlig for å ha blitt kjent med deg. Du satt spor i mitt hjerte og jeg kommer alltid til å huske deg. Takk for alle fine stunder sammen.