Kjære Anne Lise <3
Dette har vært fryktelig vanskelig - ja faktisk nesten umulig - å ta innover seg, og det vil ta veldig lang tid å klare bearbeide det at du ble syk og måtte forlate. Jeg vet ikke hvor mange ganger den siste tida jeg har brukt på å tenke gjennom og minnes det fantastiske mennesket du var. At vi har mistet deg er et faktum - og jeg måtte bare innse at jeg må skrive disse ordene her til deg, som jeg i det lengste har forsøkt å fortrenge. Beklager sorgen først og fremst til sønnene dine og barnebarnet ditt og også din nærmeste familie.
De samtalene vi har hatt, de møtene vi har hatt og hvordan vi kunne prate om alt på godt og vondt. Du forsto og jeg forsto. Livsmotet ditt, positiviteten din men også fortvilelsen din når ting var vanskelig var du alltid veldig ærlig på. Mot til å både kjempe og tro, det hadde du alltid. Du hadde håp og styrke, og du ga håp og styrke.
Jeg er så utrolig lei meg for at jeg aldri skal få prate med deg igjen, høre stemmen, latteren samt se glimtet i øynene dine igjen. Jeg er også utrolig lei meg for at sønnene dine måtte gi tapt og miste mammaen sin, det samme gjelder barnebarnet ditt og familien din. Jeg tenker mye på dem også.
Jeg bor på Vestlandet og fikk dessverre ikke mulighet for å komme opp i dag for å være med på din siste reise, det har plaget meg og plager meg fortsatt.
Sist søndag gikk jeg i kirka, der tente jeg blant annet lys for deg og fikk føle et lite nærvær. Det gjorde litt godt.
Farvel vakre og hvil nå endelig i fred <3
Kjære Anne Lise,
Da Lasse fortalte mæ at du var død, føltes det et øyeblikk som om verden raste sammen.Tanken på at guttan, som æ e så utrolig glad i, ikke har mamman sin lenger slo hardt. Straks etter kom sorgen på egne vegne. Du var et helt fantastisk menneske, Anne Lise. Æ kjenne ingen som e så sterk som du har vært. Motivert av den helt ubegrensa kjærligheten til guttan dine, har du fått til de mest utrolige ting. Det står det sånn respekt av dæ at æ har ikke ord, men det e nok sant som dem sir at størst av alt e kjærligheten! Og la det være sagt: Den ubegrensa kjærligheten din til guttan har alltid, i gode som i dårligere tider, vært til å ta og kjenne på, og aldri vært gjenstand for den minste tvil.
Takk for at du slapp mæ inn for å hjelpe når ting var vanskelig og takk for alt du var for Martin, Andreas og Lasse.
Alltid i mitt hjerte <3
Med ditt blide vesen, gode humør, stå-på-vilje og interesse for at alle skulle behandles godt, vil jeg alltid huske deg som en god venn og en av de aller dyktigste medarbeiderne i trygdekontoret og NAV. Hvil i fred.